Ledelse og pasientsikkerhet

Helse- og omsorgstjenesten har de siste årene hatt et stort fokus på å redusere antall pasientskader og å forbedre pasientsikkerheten. Ulike nasjonale satsinger har blitt iverksatt de siste 15-20 årene, som for eksempel Pasientsikkerhetsprogrammet 24/7, “Leve hele livet” og “Hva er viktig for deg?”.

Det er mye bra som er gjort, men vi har fortsatt en lang vei å gå.

Pasientskader et stort samfunnsproblem

Pasientskader utgjør et stort samfunnsproblem, både nasjonalt og internasjonalt. OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) oppgir pasientskader som nummer 14 av den totale sykdomsbyrden i hele verden. Dette er da sammenlignbart med antall tilfeller av Malaria og Tuberkulose.

I Norge har antall pasientskader ligget stabilt siden 2012. Dette utgjør en stor samfunnsøkonomisk kostnad, og ikke minst så skaper det unødig lidelse for pasientene.

Helsedirektoratet gav i 2019 ut “Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring”. Dette er en overordnet plan hvor hensikten er å bidra til en målrettet og økt innsats for tryggere og sikrere helse- og omsorgstjenester.

Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring

Handlingsplanen løper over fire år, fra 2019-2023. Den er delt inn i fire ulike innsatsområder som anses for å være de mest sentrale inn mot arbeidet med økt pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Disse fire områdene er; ledelse og kultur, kompetanse om pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring, nasjonale satsinger og systemer og strukturer. Kompetanseheving innenfor disse områdene skal bidra til økt kvalitet på tjenestene.

Visjonen er: En trygg og sikker helse- og omsorgstjeneste, uten skade, for hver pasient og bruker, alltid og overalt.

Målet er: Færre pasientskader, bedre pasientsikkerhetskultur, og varige strukturer for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Ledelse og kultur er nøkkelen

Ifølge handlingsplanen så utvikles god kvalitet og pasientsikkerhet i arbeidsmiljøer der medarbeidere og ledere har fokus på dette, og samtidig ønsker å utvikle seg til å bli bedre. En åpen kultur hvor det er rom for å stille spørsmål og å lære av hverandre er viktig for å etablere tryggere og sikrere tjenester.

Viktigheten av lederrollen inn mot dette arbeidet er stor. Lederne i kommunehelsetjenesten har stor innflytelse på kvaliteten som tjenestene tilbyr, og det er viktig at de bidrar til å danne en kultur for åpenhet og læring.

Lederrollen kompleks

Lederrollen er imidlertid kompleks, i den forstand at lederne har fag-, personal-, og økonomiansvar. Disse ulike fagfeltene krever en bred og høy kompetanse. Dette i kombinasjon med drift og turnus gjør jobben krevende. Tempoet er høyt og det kan være vanskelig å ha kontroll på tjenestene som blir gitt.

Det er hele tiden krav om å holde budsjett, gjerne spare penger, følge opp et stort antall ansatte hvor det er høyt sykefravær, samtidig som avdelingen skal være faglig oppdatert og pasientsikkerheten skal ivaretas. Midt oppi dette så skal de drive faget fremover og følge de nasjonale satsingene som er anbefalt.

Verktøy er en av suksessfaktorene

Mange avdelinger tar derfor i bruk whiteboardtavler og ulike sjekklister for å organisere pasientoppfølgingen bedre.  Dette er en måte å strukturere arbeidet på slik at man får bedre kontroll. Det er imidlertid utfordrende å holde tavlene oppdatert og samtidig vite hvem som har gjort hva. Det er heller ikke plass til all oppfølging på en tavle, så man får gjerne ulike sjekklister i tillegg. Med slike manuelle løsninger blir også spørsmålet; klarer man å ivareta personvernet og pasientsikkerheten?

Samhandlingstavle løser mange utfordringer

En god løsning på disse utfordringene er IKOS digitale samhandlingstavle.
Gule lapper, svarte bøker og whiteboards kan erstattes, og all oppfølging er digital og samlet på ett sted. IKOS gir ansatte en enkel oversikt i sanntid over brukere, risikonivå og oppgaver som må prioriteres. Tavlen gir prosesstøtte innen avdelingen og på tvers av avdelinger. Samhandlingssløyfer sikrer gode overganger. Løpende statistikk viser resultater og hva som kan forbedres. IKOS bidrar til kvalitet, effektive tjenester og arbeidsglede. Og ikke minst, IKOS ligger i sikker sone og alle pasientopplysninger er sikret.

IKOS benyttes i dag av tjenestekontor, døgnbaserte tjenester (sykehjem, helsehus, ø-hjelp), hjemmebaserte tjenester, bemannede boliger, tjenester til funksjonshemmede, rus/psykisk helsetjeneste og tverrgående team for oppfølging innen demens, kreft, AKS, rehabilitering og for eksempel Korona.

Kilde: Helsedirektoratet.

Ønsker du å ta en prat med oss om IKOS samhandlingstavle? Send oss en melding!